Back in business:)
Har i det siste hatt merkelig god tid foran pc’n og har lest litt blogger rundt omkring. Tenkte så at blogg skulle jeg jammen hatt meg… Da kom jeg på at det har jeg jo faktisk! Det er bare mange år siden jeg har brukt den! Så dermed bars det inn på vgblogg og børste støv av The Mothership!
Fra nå og fremover er planen at det skal puttes inn nye og meningsfulle innlegg på denne bloggen om både stort og smått, så jeg håper noen vil være interessert i å lese det;)
I am Gandhi???
Jah, så har jeg funnet ut hvorfor enkelte mennesker har bilde av Gandhi på sine blogger…. man har altså tatt en test på en internett side og funnet ut hvilken ledertype man er. Det var faktisk ganske mange tester på denne siden… nå skal jeg ta iq- testen og se om jeg kan måle meg med Gandhi også der, for han må vel ha hatt ganske høy iq vel?? hmmm…. jeg har da ikke nok iq til å greie å få det Q!"¤)(&!"#)=%¤&# bilde over på min egen side engang, så dette kan jo bli spennede…
http://giqtest.com/html/giqtestStart.html
God sekstende desember!
Jeg beklager dypt og inderlig min sendrektighet, er i en smule eksamenståke samtidig som en senebetennelse har tatt bolig i min ringe kropp…Fysjom, akkurat kommet tilbake fra legevakta med legeerklæring som forhåpentligvis vil føre til at jeg får skrive på data i stedet for for hånd på min ped eksamen på mandag…Men, til poenget….med andre ord mitt bidrag til julekalenderen her på vgblogg. Her er en liten historie som jeg har skrevet til en liten venn som heter Marius, han var selv med å diktet litt innimellom..
TO SMÅ SKI
Det var en gang to små ski som ikke hadde nese og ikke hadde de munn. Så de kunne ikke snakke, synge eller le. Heldigvis hadde de både øyne og ører, så de kunne både se og høre. Deres eneste glede her i livet var å få gå på tur, det elsket de!
Dessverre for disse to små skiene så bodde de hos en liten gutt som ikke likte å gå på ski. Samme hvor mye foreldrene lokket og lurte, lurte og lokket, så ville han ikke gå en eneste meter. –Nei! Skrek han av alle sine lungers kraft og kastet skiene fra seg. Foreldrene så oppgitt på hverandre og sukket. De måtte bare gi opp og pappen til gutten satte skiene i garasjen.
Der ble de stående i mange år og støve ned. De stakkars små skiene fikk bare se snøen utenfor når bilen kjørte inn og ut av garasjen. De prøvde å rope på gutten og få ham til å ombestemme seg, men de hadde jo ingen munn, så det kom ikke en lyd. Det var nok ikke fritt for at det rant en tåre eller to i garasjen alle disse årene. Spesielt når de kunne høre naboungene leke i snøen og gå på ski på tunet, da var det tungt for et skihjerte å stå i en overfylt garasje og ikke komme seg noe sted.
Men en dag kom pappaen ut i garasjen og begynte å romstere. Å jammen var det ikke skiene han lette etter. Han tok dem med seg inn og vasket av dem alt støvet. Han gnikket og gnudde, gnudde og gnikket, til skiene skinte som om de skulle vært splitter nye igjen. De ble puttet i en eske og pakket inn i vakkert papir. Så ble de lagt i bilen og kjørt av sted.
De to små skiene hørte masse prat, synging og glade barnestemmer, de lurte nok fælt på hva som skulle skje. Så kjente de at pakken ble plukket opp og åpnet, de blunket mot lyset og hørte et rop av glede. –Hurra! Ski!!!
Det var nemlig julaften og det var en liten gutt som åpnet gaven med skiene i. Gutten som ikke likte å gå på ski hadde nemlig blitt voksen og fått en liten gutt selv. Denne lille gutten var, i motsetning til faren sin, kjempeglad i å gå på ski.
Og neste dag, på første juledag, sto gutten tidlig opp for å gå en lang skitur sammen med bestefaren sin. Skiene hadde aldri vært så lykkelige før, og hadde de hatt en munn så hadde de sunget hjertelig av glede!
Snipp snapp snute, så var dette skieventyret bare så vidt begynt…
Hadde det bare kommet snø nå, så var julestemningen komplett:)
Om å bestige verdens høyeste fjell..
I går var det endelig litt finvær her nord og vi skulle gå på fjellet for å hilse på de som var oppi skogen og hogde ved. Vi gikk oppover langs den vakre Finbyelva og fotograferte villt i alle retninger.
Virkelig en nydelig elv med fossefall og juv og hele pakka. Alle slags blomster i hvitt, gult og lilla blomstret langs den og sammen med det grønngrønne gresset var det bare til å nytes:)
Innimellom så vi artige steinformasjoner og små huler man nesten kunne forestille seg det kunne titte opp et lite troll fra:)
Når vi kom opp til skogsarbeiderne var de akkurat ferdige med dagens dont og var klare til å dra ned igjen. Vi nyankommne bestemte oss derimot for å bestige fjellet!!!
Det var en lang nok tur, men guttungen var kjempeivrig etter å bestige det som nok måtte være verdens høyeste fjell minst!!!
og enda var det langt igjen til toppen…. nå var det dags for klatring…
Fjellgjeita på 6 år sprang først mens vi to litt eldre kom pesende og lettere svimle krypende etter… Litt høydeskrekk ja…
Men vi kom oss da til topps til slutt, stolte som haner kunne vi beundre utsikten over Reinøya, Lyngsalpene osv….
Så skulle vi jo komme oss ned igjen da… vi bestemte oss for å legge nedstigningen til litt bedre terreng og gikk derfor ned på siden av fjellet. Her var det rene Hobsyssel stemningen og vi ble nesten litt trollbundet…
Til sammen brukte vi litt over tre og en halv time på turen, og tok bortimot 60 bilder. Fantastisk vakker natur og fint vær var det også. Hadde det ikke vært for gnagsåra så hadde vi nok gått enda lengre… Men vi får spare litt til en annen dag også:)
Jentetur til Tallinn
Søndagen opprant med varmt vær, strålende sol og kriblende reisefeber… Bilen ble parkert på stasjonen på Lillehammer, toget ble entret og dermed hadde reisen begynt. Jeg og min svigerinne skulle på jentetur til Tallinn!
På Gardermoen måtte jeg vente litt på at flyet hennes fra Bergen skulle lande, før vi rimelig stressa pga oppskrytt kø i sikkerhetskontrollen skyndtet oss mot avgang delen av flyplassen. Når jeg skriver oppskrytt så er det fordi det blir advart mot laaaange køer og "møt opp minst en og en halv time før innsjekk og bla bla bla", denne dagen derimot tok det ganske nøyaktig fem minutter før vi sto på den andre siden av sikkerhetskontrollen. Jaja, tenkte vi… god tid til å finne gate og veksle penger osv. Som sagt så gjort, på grunn av en annen oppskrytt tilstand (bankstreik fra mandag) hadde vi godt med kontanter plassert i diverse lommer og vesker da vi satte oss på flyet.
Flyturen varte i en og en halv time og vi landet på Tallinn flyplassklokken fire norsk tid, klokken fem estisk tid. Vi hoppet på første og beste buss på utsiden av bygget, uten billett og med kryssede fingre for at bussen gikk inn til sentrum! Det gjorde den heldigvis og etter litt planløs virring i hovegata fant vi endelig hotellet vi skulle være på i to netter, nemlig Hotell Metropol.
Vi inspiserte rommet og sa oss fornøyde med innholdet, bortsett fra minibaren, der var det jo helt tomt!!! Hva i alle dager…. litt lesing i hotellets perm oppklarte mysteriet.. vi måtte betale et depositum i resepsjonen for å få noen til å komme å fylle den opp.. vi bestemte oss raskt for å fylle den selv:)
Vi dro raskt ut på oppdagelsesferd i gamlebyen i Tallinn. Her dro vi på en resturant som vi hadde fått anbefalt av Amielle, som het Olde Hansa. Det er en middelalderrestaurant hvor personalet er utkledd i kostymer og menyen blant annet inneholder villsvin og bjørn:) spennende… vi bestemte oss for å prøve and, noe jeg faktisk ikke hadde smakt før.. Det var kjempemørt og godt kjøtt, desverre var alt fryktelig søtt og vi var glade for at vi hadde valgt øl som drikke:) Vi oppdaget jo ganske snart at det faktisk var lov til å røyke inne i restauranten, og måtte kjøpe oss røyk bare for å kunne oppleve gamle dager igjen ( vi røyker egentlig ikke lenger da…).
Vi dro mette og fornøyde ut i gatene igjen og tuslet litt rundt før vi dro på hotellet igjen. Her bestemte vi oss for å prøve roomservice, vi hadde kjøpt oss en flaske vin og bestillte derfor ost og frukt.. Det kom en tungt sminket dame opp på rommet vårt med fruktfatet og en vinopptrekker som visstnok var hotellets eneste… Hun måtte derfor åpne flasken for oss og ta den med igjen… dette greide hun da ikke…korken gikk i oppløsning under hennes tydelig ganske ukyndige hånd, og hun var rimelig flau da hun måtte konstatere at hun hadde ødelagt vinkvelden vår… Høflige som vi er, forsikret vi henne om at det var korken som var for gammel og at det slett ikke var hennes skyld… Vi prøvde desperat å trykke korken ned i flasken uten at det resulterte i annet enn at de få dråpene vin vi fikk ut, sprutet rett i øyet på meg og ellers rundt i rommet.. jaja, vi resignerte og drakk vann til de tre ostebitene på hver.
Neste dag spiste vi først frokost på hotellet før vi dro ut på litt shopping. Vi ble raskt klar over at inne i sentrum av Tallin var det tydeligvis bare de rike og vellykkede som handlet, for den ene butikken var mer eksklusiv enn den andre. Vi måtte konstatere at klær er alt for billig i Norge og at vi derfor er rimelig bortskjemte på pris… samme gjelder for sko….
Vi dro tilbake innenfor gamlebyens flotte middelalder murer og gikk på sightseeing. Det er en utrolig vakker bydel, med fin arkitektur og masse artige byggverk. 
Vi besøkte den storslåtte Aleksander katedralen hvor det desverre ikke var lov til å ta bilder og slepte oss opp i tårnet på Town Hall. Her var det utsikt utover Tallinn by og havn og vi kunne konstantere at det ikke var noen fiendtlige skip i sikte. Vi stavret oss ned igjen alle trappene og priste oss lykkelige over at vi ikke hadde like høye hæler som den stakkars frøkna vi hadde møtt på vei opp. Hun hadde 10 cm høye hæler og miniskjørt og jamret "teeeerribel teeeeribel" da vi slapp henne forbi på hennes vaklende nedstigning.
Vi spiste middag på Peppersack denne kvelden. Det er også en middelalderresturant i samme stil som Olde Hansa, som forøvrig ligger ca 20 meter lenger opp i gata… Her spiste vi biff og drakk rødvin. Etter to flasker rødvin bestemte vi oss i halv ett tiden for å tusle oss hjemover. Vi var ganske oppsatt på å få med oss et casino besøk før vi skulle hjem igjen og bestemte oss for å dra innom på hotellets eget casino. Desverre hadde min svigerinne drukket litt mer rødvin enn meg og hun ble i fyr og flamme da hun så reklamen for en strippeklubb på den andre siden av hotellbygget. Hun dro meg med inn og ble forsikret av mannen i døra at det også var menn som strippet der. Vi satte oss i en sofa og kunne ganske raskt konstatere at vi var de eneste kvinnfolka med klær på i lokalet. Bortsett fra den ferme dama som tydelig var sjefen på stedet… Svigerinna bestilte seg en drink og vi ventet spent på at et mannfolk skulle entre catwalken som dominerte rommet. Vi måtte til slutt innse at mannen i døra drev med villedende reklame og at det nok bare var kvinnfolk som snodde seg rundt brannmansstengene på dette etablissementet… slukørede tuslet vi hjem og bestemte oss for at neste dag skulle vi på casino i stedet.
Vi sto opp neste dag og pakket koffertene våre siden vi skulle sjekke ut klokken tolv og flyet vårt ikke skulle gå før klokka elleve om kvelden. Vi fikk heldigvis parkere koffertene våre på hotellet og vi dro ut for å finne et kjøpesenter utenfor byen. Vi skjønte fint lite av bussystemet deres og bestemte oss derfor for å ta en buss og se hvor vi havnet. Vi tok buss nummer 40 og havnet ved en innsjø med en deilig strand, det fristet veldig å hoppe av bussen her og slappe av litt. Men vi var jo på en mission her må vite, så vi ble med bussen tilbake til busstasjonen og denne gangen mannet vi oss opp til å spørre hvilken buss vi burde ta. Vi tok denne gangen buss nummer 2 som gikk til flyplassen og hoppet av på kjøpesenteret Ulemiste.
Her fant vi både Lindex og lekebutikker, Rimi og Vero Moda. Vi fikk kjøpt noen reisegaver og litt klær før vi bestemte oss for å spise lunsj på kina restauranten. Vi bestilte "chicken number 62 and ice water please". Vi fikk en slags juice, Ice fruit var navnet, og tenkte at jaja, vi kan vel alltids prøve noe nytt.. vi satte oss ned å ventet på maten og ble rimelig skuffet da vi fikk servert hver vår skål med en slags suppelignende biffrett uten ris eller annet tilbehør… høflige og forsakte som vi er turde vi jo ikke å klage så vi snek oss ut av resturanten like sultne som da vi kom og satte kursen for Rimi. Her kjøpte vi oss ris og kylling til 7, 50 hver og spiste oss gode og mette på en benk utenfor kjøpesenteret. Etter litt mer shopping dro vi tilbake til hotellet og spiste middag der.Casinoet var vi også innom som snarest og i vill Las Vegas stil gamblet jeg bort fem kroner på en maskin der inne…Svigerinna la inn en innsats på 50 øre og vant 50 kroons dvs 25 norske kroner..
Svigerinna kjøpte seg en ny koffert og vi handla opp alkohol kvoten på polet som lå i gata ved siden av hotellet vårt. 
Vi pakket om slik at vi fikk plass til alt vårt jordiske reisegods og tok buss nummer 2 tilbake til flyplassen.
Vi satte oss slitne og trøtte på flyet og satte kursen hjem mot Norge.
Borte bra men hjemme best…:)
Midnight Sun Maraton
Ja, da var dagen kommet, vi satte kursen for Tromsø og midnattssola. Vel fremme i Tromsø ble vi plukket opp på flyplassen og kjørt til søstera til Madam Mix. Etter litt intens shopping begynte vi å gjøre oss klare til løpet. Vi hadde bestemt oss for å kle oss ut i fotball utstyr, undertegnede gjorde selvfølgelig det eminente valget å kle seg i Molde fotballklubbs vakre farger, mens stakkars Me, Myself & I var av fødestedsopprinnelse pliktig til å ikle seg TILs røde drakt. Madam Mix var utkledd og utskjelt som Liverpool spiller og søstera hennes var i rent opprør mot mangelen på flere MFK skjorter kledd i Tommy (og Tigeren) skjorte. VI hadde i tillegg tights og lange fotballstrømper, for ikke å snakke om veldig nusselige musefletter og veldig kule solbriller… Vi var uten tvil best kledd av alle i løpet. Ei lita jente utkledd som grønn djevel, vant desverre premien for beste kostyme fordi de stakkars dommerne trodde hun var utkledd som Shrek. Jaja, det er menneskelig å feile…
Men men, vi varmet opp i fin stil sammen med to blide tøtter fra Friskis & Svettis og følte oss klare som egg da startskuddet gikk. Særlig da vi forstod at de mange kjekke karene fra militæret skulle marsjere/løpe i formasjon sammen med oss hele veien:-) De tro til med forskjellige kamprop underveis, vi fikk ikke helt med oss hva de sa, grunnet høylydt hjertefrekvens og hvinende pesing, men det var sikkert oppmuntrende heiarop til oss:) Mange korps sto også oppstilt rundt løypa og spilte for oss når vi løp forbi. Fint å høre på , men litt distraherende siden deres takt selvfølgelig var noe tregere enn den marsjfarten vi hadde lagt opp til. Men litt ujevn fart underveis var vel ikke annet enn som forventet med tanke på mengden med forhåndstrening som var lagt ned… hehe… kremt….
Jeg og Me, Myself & I tok selvfølgelig ledelsen ganske umiddelbart og økte avstanden til hovedfeltet jevnt og trutt frem til målpassering etter 30 minutter. Med hovedfeltet menes selvfølgelig Madam Mix og søsteren ( med dårlig kne….). Etter målgang, som forøvrig var et kjempespennede spurtoppgjør mellom oss to, var vi dyktig slitne og lykkelige for at vi hadde greid å gjennomføre i fin stil:) Vi fikk medalje, drakk litt brus og tøyde litt mens vi bevegde oss nedover oppløpssiden for å heie fram hovedfeltet (se ovenfor). Vi tøyde og vi tøyde, speidet og speidet…. hvor ble det av dem mon tro? De hadde vel aldri brutt løpet??? Utenkelig, de var jo både godt trent og lokalkjent, hadde tatt værforbehold og var utstyrt med nødrasjoner av drikke…. hadde de kanskje ikke syntes det var noen skam å snu? burde vi heller speide i retning start-området?? Etter tjue minutter skimtet vi endelig Tommy og Tigeren fra Anfield og satte i å klappe og rope og heie de frem… De satte opp tempoet for å gjøre et godt inntrykk på de mange heiende og fullførte med glans på 50 minutter. Stolte og fornøyde tuslet vi i samlet flokk opp til startområdet hvor premietrekningen skulle finne sted. Vi ventet spent på at våre startnummere skulle ropes opp, men siden Adecco-ligaen tydelig hadde bestukket trekke-damene ble det skrint med premier på oss andre… Jaja, vi hadde jo likevel fått den beste premien…eh…hva var det jeg skulle si?? nei, nå har jeg glemt det… var sikkert noe sprøyt om at det er viktigere å delta enn å vinne eller noe… jaja…
Uansett, sårbente og støle ble vi plukket opp av vår privatsjåfør og kjørt hjem for svettevask og utkjemming av våre søte fletter… Vi fikk på oss finstasen og ei øl før vi satte kursen for byen. Her ble det rundtur av dimensjoner, var innom kjempemange steder og likevel var det visst ikke engang halvparten sies det…Det føltes rimelig sært for en stakkars søring å vandre rundt på puber og diskoteker i soloppgangen… følte meg som en døgnvill tulling og hadde sterkt på følelsen av vi var på vei hjem fra et sent nachspiel… I fire tiden stilte vi oss i drosjekø, her sloss vi om kebaben vår med kebabmåsen som visst mente at de hadde like stor rett på en smakebit som oss.. skømle store beist… slike har vi ikke hjemme, nei…
Oppsummeringen, sånn i etterpåklokskapens og stølhetens lys, er at dette var jo kjempegøy, men kanskje kunne treningsgrunnlaget vært bedre?? Neste år blir det høydetrening i Alpene og intervalltrening på Elixia som basis for MSM. Vi satser på å sette ny personlig rekord og få en litt mindre støl dagen derpå….
eksamensnerver
Eksamen står snart for døren og nervene begynner å feste grepet i kroppen. Øynene går snart i kryss etter å ha lest alt for mye, ryggen er stiv av å sitte bøyd over bøker og datamaskin, rompa begynner å bli flat av å sitte alt for mye på lesesalen og hodet verker av alt for lite frisk luft og alt for mye bokstøv. Jeg prøver desperat å huske alt jeg har lest og skrevet i løpet av året slik at jeg kan få det med i refleksjonsnotat, bokanmeldelse og egenlitteraturlister…puh…. snart skal mappen leveres og fire problemstillinger formuleres til skriftlig eksamen.. hvordan skal jeg greie å bestemme problemstillingen to uker før oppgaven skal skrives, når de forrige oppgavene først fikk en klar problemstilling når oppgaven begynte å nærme seg ferdigskrevet??? og så er det jo muntlig eksamen i juni… hjeeeeeeelp…. kjenner hvordan jernteppet senker seg bare ved tanken… hvordan skal jeg greie å huske alt jeg har lest og hørt i løpet året og formidle det på en eksamen? jeg husker ikke hva forrige forelesning handlet om en gang! sukk…. nei, her er det bare å bite tenna sammen og slite seg gjennom timer på timer på lesesalen og håpe på at noe sitter igjen til slutt….krysser fingrene…
Inga-låmi vel overstått:)
Ja, da var turen vel overstått og med bare passelig gnagsår på hælene. Vi kom i mål på 2 timer og 5 minutt! Ikke værst for to forholdsvis utrente damer, synes vi!
Det var en flott tur i fint vær og med flotte løyper:)
Mange hadde kledd seg ut i artige kostymer, som Nasse Nøff og miss Piggy. Rundt i løypa var det mange som hadde tent bål og sto og heiet oss fram, koselig:)
Rett etter brua ved 12 kilometeren sto det til og med et lite korps å spilte for oss.
Inga-l
På lørdag er det klart for Inga-låmi her på Lillehammer! Da skal 3500 gærne kvinnfolk ut å streve seg gjennom 15 eller 30 kilometer med nypreppa løyper. Jeg er da altså en av disse gærningene; jeg har kjøpt nye ski, nikkers og anorakk og har ligget i hardtrening siden jul for å overleve 15 km med blodslit. Det er heldigvis to mat og drikkestasjoner underveis, og det kan nok komme godt med.. etter fem kilometer er det også smørestasjon hvis det har vært en skikkelig feilvurdering før start!!
15 kilometer høres kanskje ikke så mye ut, lanngrennsløpere går jo det på en liten halvtime uten å bli andpusten engang. Men for oss vanlige dødelige (les: meg!) som ikke har verdens største utholdenhet, kondis eller muskelmasse så er det utfordring nok å greie dette på under to timer (hvorfor krysset jeg av for å greie det under to timer? Why?Why???). Krysser fingrer for at ingen kaster oss ut av løypene hvis vi henger litt etter tidsskjema.. Jeg og søster’n skal gjøre vårt beste og prøve å ikke gjøre skam på slekta, håper noen står i skauen og kommer med oppmuntrende heiarop når vi peser forbi:)
Ønsker for dagen: fint vær, masse hyggelige mennesker, få spisse albuer i løypa, god gli, ikke bakglatte ski, gode pølser i matbua, ingen brukne ben, staver eller ski, en lykkelig slutt med målgang for alle og en lite støl søndag!!!
Gøy blir det hvertfall!!!!! 
supernatural 2
Da var det onsdag igjen og Supernatural ruller atter over skjermen. Jeg sitter her i sofaen med beina godt trukket opp under meg og et teppe halveis over hodet og skjelver av frykt, igjen… Lærer aldri… har en anelse hjertebank og skvetter himmelhøyt hver gang navnet Mary blir nevnt. Ikke helt sikker på om jeg tør å gå på badet og se i speilet etterpå, tror det blir dårlig med tannpuss i kveld!
Slemme speilet, stygge speilet, dumme speilet…huhuhuuuulk… jeg er redd!!! Hvor er prinsen på den hvite hesten når det er behov for han? Hadde vært ypperlig timing akkurat nå må jeg si….helst en som ikke er mørkeredd… sukk… en hund hadde heller ikke vært så værst….